Som de fleste bransjer omgir vi oss med en rekke bransjespesifike ord og uttrykk. Det er viktig i de fleste sammenhenger at man bruker felles og korrekte ord og uttrykk. Forskjellen er stor mellom en røykvarsler og en røykdetektor.....og hva er egentlig en ORD? Her har vi samlet en alfabetisk sortert ordliste med bransjerelaterte ord og uttrykk som skulle dekke det meste
ABA
En fellesbetegnelse for automatiske brannalarmanlegg.
HO-2/98
Adresseenhet
Adresserbart element som benyttes for å tilkople ikke adresserbare sensorer til en adresserbar sløyfe.
Adresserbar detektor
Detektor i et alarmsystem som selektivt kan identifiseres på sentralapparatet
Kilde: Ordbok for varslings- og alarmteknikk. Rådet for teknisk terminologi. Universitetsforlaget, 1987.
Adresserbart alarmanlegg
Alarmanlegg der hver detektor selektivt kan identifiseres.
Kilde: Brannfysikk - fra teori til praksis. Brannutvikling, brannspredning, slokking og utlufting. Guttorm Liebe, 1995. ISBN 82-7485-024-6
Alarm
Et signal som informerer om hendelser eller tilstandsendringer, f.eks. brann og som krever øyeblikkelig handling.
Alarmanlegg
Anlegg som ved visse hendelser eller tilstandsendringer, f.eks. brann og innbrudd, skal gi alarm. Et alarmanlegg består vanligvis av detektorer og/eller meldere, sentralapparat, alarmorgan og ledningsnett.
Alarmering
Videreføring av alarm til hjelpeinstans
Alarmeringsutstyr
Utstyr for alarmering av hjelpeinstanser.
Alarmgiver
En enhet f.eks. en ringeklokke, horn, tyfon eller sirene som gir et alarmsignal med tilstrekkelig styrke og med et signal som klart skiller seg fra annen bakgrunnstøy. For hørselsvekkede optisk og/eller følbar alarm (vibrator).
Alarmhorn
Akustisk signalgiver basert på elektronisk eller elektromekanisk oppbygning.
Alarmknapp
Enhet for manuell alarmering, f.eks. brannmelder, overfallskontakt. Innen f.eks. trygghetsalarm, sykesignal o.l. er gjerne alarmknappen kombinert med akustisk /optisk beroligelsesmarkering
Alarmkurs
Betegnelse på den eller de kabler som forbinder brannalarmsentralen med alarmgiverne.
Alarmmottaker
Mottakerdel i alarmoverføringssystem. Kan Motta signal til en eller flere alarmsendere.
FG
Alarmorgan
Enhet som gir akustisk, optisk eller følbar (for døve) alarm
Alarmorganisering
Definert handlingsmønster i forbindelse med en brann. Dette kan enten være forhåndsprogrammerte tiltak utført av brannsentralen, manuelle rutiner eller en kombinasjon av disse.
Alarmsender
Senderdel i alarmoverføringssystem. Kan sende signal til en eller flere alarmmottakere.
Alarmsignal
Signal, vanligvis elektrisk, for overføring av alarminformasjon
Alarmstasjon
Sted hvor informasjon bl.a. fra tilknyttede alarmanlegg mottas, behandles og føres videre for alarmering av hjelpeinstans. Alarmstasjon kan tilhøre politiet, brannvesenet, privat vaktselskap osv.
Alarmsystem
System hvor en hendelse eller tilstand, f.eks. brann eller innbrudd, initierer tiltak (handling) rettet mot denne hendelse eller tilstand. Omfatter vanligvis lokalt alarmsystem som via overføringssystem og alarmeringssystem utløser nødvendige tiltak.
Analog detektor
Detektor i et alarmsystem som overfører et analogt signal til sentralapparatet, som tolker dette ut fra forutbestemte kriterier.
Analoge systemer
System som er i stand til å behandle analoge signaler fra individuelle detektorer.
Kilde: Kollegium for brannfaglig terminologi
Analogverdi
Analogt signal som beskriver detektorens påvirkning i sanntid.
Anleggsdokumentasjon
Dokumentasjon som omfatter teknisk beskrivelse av anlegget med skjemaer, kontroll/feilsøkingsprosedyre, bruksanvisning o.l.
Armeringssystem
System som mottar alarm/informasjon, og som alarmerer hjelpeinstanser.
Aspirasjonsanlegg
Branndeteksjonssystem, der røyken suges inn inn i en evalueringsenhet via et rørsystem.
Automatiske brannalarmanlegg
Anlegg som uten menneskelig innflytelse detekterer et branntilløp og alarmerer om dette.
Avstilling
Funksjon i et brannalarmanlegg for å stoppe alle aktiverte alarmgivere.
Bi-Sentral
Se undersentral
Blindalarm
Brannalarm som er forårsaket av at en detektor har blitt påvirket av ikke brannreleaterte fenomener.
Brann
Ukontrollert forbrenningsprosess som kjennetegnes av varmeavgivelse ledsaget av røyk, flamme eller gløding
Kilde: NS 3900:1994. Brannprøving - Terminologi. Termer og definisjoner
Brannalarm
Varsling av brann, enten av en person eller av et automatisk anlegg.
Kilde: Nordic Fire and Rescue Vocabulary, FEU, FKB (dansk), NBLF (norsk), SPL (finsk) og SBR (svensk), 2000
Brannalarmanlegg
Permanent installasjon for deteksjon og varsling av brann.
Anlegg for deteksjon og for alarm av brann bestående av branndetektor, alarmgiver, sentral og eventuelt med orienteringstablå.
Kilde: Byggeforskrift 1987 (1987-1997)
Brannalarmsentral
Sentralenheten i et brannalarmanlegg
Brannalarmtablå
Tilleggstablå for presentasjon av alarmsted og betjening ved brannalarm. Tablået skal primært plasseres ved brannvesenets ankomstveier og betjenes av brannvesenet.
Branncelle
Avgrenset del av en bygning hvor en brann i løpet av en fastsatt tid fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre deler av bygningen.
Branndetektor
Felles betegnelse på forskjellige typer enheter som på forutbestemt måte automatisk påvirkes av hendelser eller tilstandsendringer utløst av et branntilløp.
Branndør
Eldre begrep, bruk brannklassifisert dør. Forskrift om vern mot brann i herberge, pleieanstalt m.v. - 1963: dør som etter klassifisering er offentlig godkjent som tilfredsstillende bestemte branntekniske krav.
Brannkarakteristikk
Fysisk karakteristikk av hastigheten til brannforløpet. F.eks. Ved røyk-, lys- og temperaturendring.
Brannklassifisering
Metode for å klassifisere brannmotstand i produkter og materiell i henhold til anerkjent standard.
Brannklassifisert dør
Dør skiltet med dokumentert brannmotstand i henhold til anerkjent standard. (I Norge NS-EN 13501-2, tidligere NS 3919).
Brannobjekt
Enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplag, tunnel, virksomhet, område m.m. Hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø og materielle verdier.
Brannsikringsanlegg
Brannsyn
Brannteknisk inspeksjon av brannobjekter for å påse at disse er sikret mot brann etter gjeldende bestemmelser, og for å føre tilsyn med forhold som har betyding for redning og slokking.
CO detektor
Detektor som påvirkes av Carbon Monoksyd
DBE
Forkortelse for Direktoratet for brann og eksplosjonsvern. DBE er nå slått sammen med DSB.
Dekningsareal
Største horisontale areal en detektor kan dekke. Størrelsen på arealet avhenger av detektortype og takhøyden.
Dekningsflate
Gulvareal som blir overvåket av en branndetektor.
Deteksjonstid
Tiden fra brannstart til brannen detekteres automatisk eller manuelt.
Detektor
Enhet som på forutbestemt måte automatisk påvirkes av hendelser eller tilstandsendringer (akustiske, elektriske, kjemiske, mekaniske, optiske, termiske osv.).
Detektorsløyfe
Ledningsnett som forbinder detektorer og manuelle meldere til et sentralapparat.
Differensialvarmedetektor
Varmedetektor som påvirkes av temperaturstigningshastigheten.
Dobbeltsløyfe
Detektorsløyfe som består av et ledningspar som føres fra sentralapparat til detektorer/meldere og tilbake.
DSB
Forkortelse for direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Dørholdemagnet
Elektromagnet på dør i brannskille som man ønsker å holde åpen, men som skal lukkes i en brannsituasjon.
Ekplosjonsfarlig område
Område hvor en eksplosiv atmosfære er eller kan være tilstede i slike mengder at det kreves spesielle foranstaltninger i forbindelse med bl.a. konstruksjon, installasjon og bruk av elektrisk utstyr eller andre tennkilder.
Kilde: Forskrift om behandling av brannfarlig vare (1996-2004)
EN
Forkortelse for Europeisk standard (EN: Europäische Norm).
Endeledd
Avslutning på enkel detektorsløyfe. Se enkeltsløyfe.
Endemotstand
Motstand brukt som endeledd
Enkeltsløyfe
Detektorsløyfe som består av (1) en ledning som føres fra sentralapparat til detektorer/meldere og tilbake til sentralen igjen, eller (2) et ledningspar som føres fra sentralapparat til detektorer/meldere og avsluttes med endeledd.
Ettersyn
Egenkontroll av installasjon eller annet brannsikringstiltak utført av eier/forvalter, eller representant for virksomhet/bruker, etter avtale med eier, for å sikre at funksjonen ikke svekkes som følge av driftsmessige endringer eller feil oppstått etter montering.
FOBTOT
Evakuering
Prosessen der mennesker og dyr ved egen hjelp eller assistert av andre forflytter seg eller forflyttes til et sikkert sted etter at varsling er gitt. Se rømning.
Evakueringstid
Summen av reaksjonstid og handlingstid.
Falsk alarm
Brannalarm som ikke er foråsaket av et branntilløp.
Feilalarm
Samme som falsk alarm
Feilsignal
Signal som indikerer feil på noen del av anlegget.
Forkortelse for Forsikringsselskapenes godkjenningsnemnd.
Fjernalarm
Alarmsignal overføres til et sted utenfor det overvåkede område, f.eks. til brannvesenet eller annet hjelpepersonell.
Flammedetektor
Branndetektor som påvirkes av stråling fra en flamme.
Forkortelse for Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
Følsomhet
Mål for hvor mye en branndetektor må påvirkes før den indikerer brannalarm. Følsomheten kan angis i temperatur, CO nivå, lysdempning m.m.
GOF
Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett.
Temaveiledning om brannalarm utgitt av Norsk Brannvern Forening
Hovedsentral
Sentralapparat i et lokalt alarmsystem som består av flere alarmanlegg med øvrige sentralapparater tilknyttet som undersentraler.
HSSD
Forkortelse for høyfølsomme aspirasjonssystem basert på laser partikkel deteksjonsteknologi
I/O Enhet
Adresseenhet med inn- og utgangsfunksjoner.
Infrarød flammedetektor
Flammedetektor som påvirkes av infrarød stråling fra en brann.
Infrarød linjedetektor
Linjedetektor med infrarød lyskilde og en mottaker med lysfølsomt element.
Ionedetektor
Røykdetektor som påvirkes av forbrenningsgassers innvirkning på ionetilstanden i luften.
IRD
Forkortelse for ionedetektor
Jordfeil
Isolasjonsfeil mellom vanligvis spenningsførende leder og gjenstander med jordpotensialet
Kanaldetektor
Røykdetektor montert inne i en ventilasjonskanal, eller i en spesiell kapsling montert utenpå kanalen. Kapsling er i så fall konstruert for å ta prøver av luften inne i kanalen.
Kollektive systemer
Samme som konvensjonelle systemer
Kontroll
Med kontroll menes å kontrollere at anlegget samsvarer med kravdokumenter, prosjekteringsbeskrivelser, montasjeanvisninger eller tilsvarende og den bruken objektet er godkjent for etter plan- og bygningslovgivningen.
Kontrolljournal
Loggbok som føres regelmessig og gir opplysninger om anleggets drift.
Kontrollskjema
Foreskrevet skjema som godkjent kontrollør bruker ved årskontrollen.
Kontrollutgang
Ikke spenningsførende utgang fra et brannalarmsystem.
Konvensjonelle systemer
Anlegg der de enkelte detektorer ikke kan individuelt identifiseres.
Linjedetektor
Detektor som påvirkes av hendelser eller tilstandsendringer langs en linje.
Magnetholder
Maksimalvarmedetektor
Varmedetektor som påvirkes når temperaturen stiger over en gitt grense
Manuell melder
Alarmknapp. Enhet for manuell alarmering av brann.
Manuelt alarmanlegg
Alarmanlegg uten detektorer, dvs. med bare alarmknapper, f.eks. brannmeldere, overfallskontakter o.l
Multidetektor
Detektor som kan påvirkes av mer en ett brannfenomen.
NBF
Norsk Brannvern Forening. Stiftelse som arbeider med informasjon, utredning og kunnskapsformidling innen brannsikkerhet
NS
Norsk Standard
Nødvendig rømningstid
Summen av varslingstid og evakueringstid. Merknad: Beregnet tid fra brannstart til mennesker/dyr er på sikkert sted.
Objektsikring
Sikringstiltak mot brann i forhold til enkeltobjekter.
Områdeklassifisering.
Klassifisering og inndeling av anlegget i eksplosjonsfarlige og ikke-eksplosjonsfarlige områder.
Kilde: Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff (2004
Optisk røydetektor
Detektorer som påvirkes av lysendringer som røyken forårsaker i detektoren.
Optisk røyktetthet
Mål på hvor mye styrken av en lysstråle dempes når den går gjennom røyk.
ORD
Forkortelse for opisk røykdetektor
Orienteringsplan
Plantegning av beskyttet område. Planen skal angi plassering av sentralapparat, manuelle meldere og mulige ankomst-/rømningsveier.
Orienteringstablå
Orienteringsplan med optisk markering av stedsangivelsesområdene, eventuelt med etasjemarkering.
Overvåket område
Hele området som overvåkes av det automatiske brannalarmsystemet.
Overvåkmingsavstand
Overvåkningsavstanden beregnes ut fra detektorenes dekningsareal og angir maksimal radius fra detektoren til enden av dekningsområdet.
Parallellindikasjon
Ekstern lysindikasjon som kan tilkoples en detektor. Lyset tennes når detektoren går i alarm.
Parallelltablå
Tilleggstablå for presentasjon av alarmsted og eventuell mulighet for betjening ved brannalarm.
PBL
Forkortelse for Plan og Bygningsloven
PIB
Forkortelse for "Point in the box". Aspirasjonsdetektor der optisk eller ionisk røykdetektor benyttes i evalueringsenheten.
REN
REN Teknisk 1997. Veiledning til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK)
Risikoklasse
Inndeling av brannobjekter ut fra den risiko for skade på liv og helse en brann kan utgjøre.
Rømningstid
Se nødvendig rømningstid og tilgjengelig rømningstid.
Rømningsvei
Forbindelse mellom branncelle og det fri, spesielt tilrettelagt for rømning ved brann.
Røykdetektor
Detektor som påvirkes av forbrenningsprodukter.
Røykluke
Luke, panel, plate eller annen bygningsdel som skal kunne åpnes eller fjernes for å ventilere ut varme og røyk fra bygning i brann
Røykvarsler
Røykdetektor med innebygget sirene som gir alarm med minimum 85dB (A) i 3 meters avstand. Røykvarsleren kan fungere som en frittstående enhet og har ofte innebygget batteri.
Røykventilasjon
Tiltak for å fjerne røyk, mekanisk eller ved å utnytte røykens termiske drivkrefter.
SAK
Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker.
Sentralapparat
Apparat som mottar, kontrollerer, indikerer og videresender informasjon fra detektorer til alarmorgan og/eller alarmoverføringssystem.
Sirene
Akustisk alarmorgan
Skilleledd
Enhet som tilkoples adresserbare detektorsløyfer for å forhindre at hele sløyfen settes ut av funksjon ved en evt. kortslutning av sløyfen.
Sluttmotstand
Se Endeledd
Sløyfebasert alarmanlegg
Alarmanlegg som angir området alarm en kommer fra. Ikke hvilken spesifikke detektor som har bitt alarm.
Sløyfefeil
Feil på detektorsløyfe i alarmanlegg.
Sløyfeoversikt
Fortegnelse over alarmanleggets sløyfer og deres dekningsområder.
Sløyfetest
Betjeningsfunksjon på sentralapparat for kontroll av detektorsløyfe.
Spesifikk brannbelastning
Brannenergi per arealenhet. Merknad: Spesifikk brannenergi kan være relatert til gulvarealet eller til hele omhyllingsflaten, inklusive åpninger.
Sprinkleranlegg
Stasjonært slokkeanlegg med vann som slokkemiddel.
Særskilt brannobjekt
Alle typer brannobjekter som omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens § 13.
Talevarslingsanlegg
Varslings- og evakueringssystem som er basert på forhåndslagrede meldinger som gis over et høytalersystem.
TEK
Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. Kravene til sikkerhet ved brann er beskrevet i §7-2
Termisk detektor
Se Varmedetektor
Tilbakestilling
Funksjon i et brannalarmanlegg som setter systemet tilbake til normal drift.
Tilgjengelig rømningstid
Tiden fra brannstart til ett eller flere kritiske forhold inntreffer. Merknad: Nødvendig rømningstid er tiden det tar å rømme en bygning. Sikker rømning forutsetter at tilgjengelig rømningstid er vesentlig lengre enn nødvendig rømningstid. Differansen mellom tilgjengelig rømningstid og nødvendig rømningstid er et uttrykk for sikkerhetsnivået og benevnes sikkerhetsmargin.
Tiltaksklasse
Inndeling av tiltak avhengig av oppgavens vanskelighetsgrad og konsekvens av feil. Det finnes tre tiltaksklasser.
TRD
Forkortelse for tidligrøykdeteksjon
Tyfon
Akustisk alarmorgan drevet av trykkluft.
Ulmebrann
Langsom brann uten synlig lys og vanligvis påvist ved temperaturøkning eller røyk.
Undersentral
Sentralapparat i et lokalt alarmsystem som består av flere alarmanlegg. Undersentralen er tilkoplet en hovedsentral.
Varmedetektor
Branndetektor som påvirkes av temperaturendringer. Detektorene fåes enten som differensialdetektorer (påvirkes av raske temperturendinger) eller maksimaldetektorer (påvirkes dersom temperaturen overstiger en satt grense).
Vedlikehold
Med vedlikehold menes reparasjon/utskiftinger, utbedring av avvik (feil og mangler) og service på aktive og passive brannsikringstiltak for at installasjonen/konstruksjonen ska fungere som forutsatt.
Vibrasjonspute
Mekanisk alarmorgan.